I Norge har vi kun én giftig type orm, nemlig huggormen (Vipera berus). Hvert år fører huggormbitt til alvorlige forgiftninger hos hund. Huggormen har en gift som er en blanding av ulike enzymer. Giften har flere funksjoner. Den skal brukes til å drepe byttet og hjelpe til å fordøye maten. Giften virker først og fremst på blodet og blodkarene. Blodcellene ødelegges og små blodkar (kapillærer) går i stykker slik at væske lekker ut i vevet. Enzymene i giften og vevskadene gir en kraftig betennelses-reaksjon som fører til at det blir frigitt kroppens egne stoffer (for eksempel histamin og bradykinin), som kan forverre skadene på blodkarene. Dette kan lede til blodtrykksfall og sjokk. Giften kan dessuten ha direkte giftig effekt på lever, nyrer, hjerte og fordøyelsesystemet.
Hunder blir ofte bitt i nese og hode, men bitt i ben forekommer også. Det er ikke alltid at det blir sprøytet inn gift ved bitt, og mengden av gift kan også variere. Direkte etter et huggormbitt er det vanskelig å bedømme om det har skjedd noen giftoverføring og eventuelt i hvilken grad.
Hunder som først ikke er påvirket, kan senere vise symptom, i løpet av det første døgnet. Hvis hunden er forgiftet er det veldig viktig å starte med behandling så raskt som mulig, og derfor anbefaler vi å oppsøke veterinær snarest mulig etter bittet.
Etter et huggormbitt er det viktig å holde hunden så rolig som mulig, siden muskelaktivitet kan framskynde spredning av gift fra bittstedet. Hvis du kan, skal hunden bæres helt til veterinæren. Dersom hunden er for stor til det, skal den gå rolig i bånd. All manipulasjon av bittstedet (bandasje, kjøling osv.) frarådes. Hvis du har mulighet, ring veterinæren og fortell at dere er på vei.
