Kort fortalt om narkose hos hund og katt
- Risikoen ved narkose er svært lav for friske dyr: 0,05 prosent hos frisk hund, omtrent ett tilfelle av 2000, og 0,11 prosent hos frisk katt. Hos syke dyr er den 1,33 prosent hos hund og 1,40 prosent hos katt (Brodbelt og medarbeidere 2008).
- Det som avgjør narkoserisikoen mest hos hund og katt, er hvor frisk dyret er når det legges, ikke alder alene. Derfor undersøker vi dyret før det får narkose, og lager en individuell narkoseplan.
- Når hunden eller katten din er i narkose, følges den hele tiden av en person som har ansvaret for overvåkingen. Pust, oksygen, karbondioksid og narkosedybde overvåkes kontinuerlig.
- Oppvåkningen etter narkose er den fasen som følges tettest. Dyret følges til det er ordentlig våkent, kan holde hodet oppe og puster fritt på egen hånd.
- Blir hunden eller katten akutt syk før en planlagt narkose – feber, oppkast, slapphet – skal du si fra, fordi det endrer risikovurderingen. Vi har ikke døgnvakt. Utenom våre åpningstider må du kontakte en klinikk som har åpent.
- Prisen på narkose avhenger av hvor lenge dyret skal sove, hva det veier, og om det tas blodprøve før. Ta kontakt for et prisanslag.
Jeg er redd for at hun ikke skal våkne – hvor stor er risikoen egentlig?
Den er svært lav for et friskt dyr. Den største undersøkelsen på feltet (Brodbelt og medarbeidere, CEPSAF, Veterinary Anaesthesia and Analgesia 2008) fulgte 98 036 hunder og 79 178 katter ved 117 klinikker. Risikoen for dødsfall knyttet til narkose eller sedasjon innen 48 timer var 0,17 prosent hos hund og 0,24 prosent hos katt.Anestesi (narkose)Kontrollert bevisstløshet, slik at dyret ikke kjenner, husker eller beveger seg under inngrepet.Eksempel: forskjellen fra sedasjon er at dyret ikke kan vekkes. Derfor overvåkes pust og sirkulasjon hele tiden.Les om ordet i ordlistenCEPSAFDen største undersøkelsen som er gjort av narkosesikkerhet hos smådyr.Eksempel: den fulgte nesten 100 000 hunder og 79 000 katter ved 117 klinikker.Les om ordet i ordlisten
Men gjennomsnittet skjuler det som betyr noe. I samme undersøkelse (Brodbelt og medarbeidere 2008) var risikoen blant friske dyr svært lav: 0,05 prosent hos hund og 0,11 prosent hos katt. Blant syke dyr var den 1,33 prosent hos hund og 1,40 prosent hos katt.
For en frisk hund tilsvarer det omtrent ett tilfelle av 2000. For en syk hund omtrent ett av 75. Kilde: Brodbelt og medarbeidere, Confidential Enquiry into Perioperative Small Animal Fatalities, Veterinary Anaesthesia and Analgesia, 2008.
Nyere tall fra enda flere dyr viser at risikoen er aller lavest ved vanlige, planlagte inngrep. En britisk studie av 157 318 hunder i vanlig dyrlegepraksis konkluderte med at risikoen er lav: 0,10 prosent døde av årsaker knyttet til narkose eller sedasjon innen 48 timer, og ved kastrering og sterilisering var risikoen enda lavere. Blant de 89 852 hundene som ble kastrert eller sterilisert, var det bare 0,009 prosent – omtrent én av 11 000 (Shoop-Worrall m.fl., Veterinary Anaesthesia and Analgesia 2022).
Hva er det som avgjør risikoen?
Pasienten. Ikke utstyret, ikke inngrepet, ikke hvor lenge det varer – først og fremst hvor frisk dyret er når det legges. Tallene over viser en forskjell på over tjue ganger mellom frisk og syk.
Derfor er forundersøkelsen ikke en formalitet. Den avgjør hvilken narkoseplan dyret får, hvor tett dyret overvåkes, og av og til om inngrepet bør utsettes til noe annet er i orden først.
Alder alene er ikke sykdom. En frisk tolvåring kan ha lavere risiko enn en syk toåring. Det vi vurderer er tilstand, ikke fødselsår.
Det samme gjelder rase. En internasjonal studie av over 54 000 narkoser hos hund fant at forskjellene mellom rasene stort sett forsvant når man tok hensyn til hvor friske hundene var. Også hos kortsnutede hunder var det helsetilstanden som avgjorde (Redondo m.fl., Animals 2025).
Hva skjer før dyret legges?
Veterinæren undersøker dyret, og vi går gjennom sykehistorien med deg – medisiner, tidligere narkoser, hvordan det har reagert før. Om det trengs blodprøver, og hvilke, avhenger av alder, helse og hva som skal gjøres.
Ut fra dette lager vi en plan: hvilke medisiner, hvordan luftveiene skal sikres, hvilken smertelindring, og hva vi skal være ekstra oppmerksomme på. Planen er individuell. Det finnes ingen standardnarkose.
For mange eiere er akkurat dette øyeblikket det vondeste – det å gi henne fra seg. Vil du være med til hun sovner, så ta det opp før operasjonen: det avklares på forhånd, og du er ikke den første som spør. Er hun redd for veterinæren, si fra når du bestiller: da planlegger vi besøket rundt det, med rolig rom og mindre håndtering. Vi har ingen hast i den delen.
Hvem passer på mens hun sover?
Et menneske. Maskinen varsler, men den passer ikke på – den gjør ingen vurderinger. Mens hun sover, følges hun hele tiden av en person som har ansvaret for overvåkingen. Alarmen er siste utvei, ikke arbeidsverktøyet: en endring i kurven skal fanges før den rekker å bli en alarm.
Og oppsynet slutter ikke når inngrepet gjør det. Undersøkelsen som tallene over er hentet fra, viser at oppvåkningen er en viktig del av narkosen. Nesten halvparten av disse skjedde innen tre timer etter at narkosen var avsluttet. Kilde: Brodbelt og medarbeidere, Confidential Enquiry into Perioperative Small Animal Fatalities, Veterinary Anaesthesia and Analgesia, 2008.
Derfor er oppvåkningen den fasen som følges tettest. Dyret følges til det er ordentlig våkent, kan holde hodet oppe og puster fritt på egen hånd. De internasjonale retningslinjene for anestesi hos hund og katt (American Animal Hospital Association, 2020) sier det samme: noen som er trent i å kjenne igjen avvik i oppvåkningen skal følge pasienten gjennom hele den fasen.
En internasjonal studie av 55 022 hunder fra 405 klinikker bekrefter bildet: den viktigste tiden å følge med er etter operasjonen, og grundig vurdering på forhånd, riktig valg av medisiner og god overvåking henger sammen med økt sikkerhet. Forfatterne konkluderer med at nøye vurdering av dyret, riktig valg av medisiner og overvåking kan bidra til lavere dødelighet (Redondo m.fl., Veterinary Record 2024).
For katt er dette ekstra viktig. I tillegg viser en katt mindre. Den legger seg stille i stedet for å klage.
Du kan spørre om hvem som fulgte dyret ditt og hva de så. Det føres i journalen, og vi forteller det gjerne.
Hva overvåkes underveis?
Pust, oksygen, karbondioksid og narkosedybde, kontinuerlig. Vi bruker en anestesiarbeidsstasjon som analyserer gassene for hvert åndedrag: oksygen, karbondioksid og lystgass. Den kjenner også automatisk igjen hvilket narkosemiddel som er i bruk.
Karbondioksid er det viktigste enkelttallet. Det forteller om dyret faktisk puster godt nok, og en endring der kommer før dyret ser annerledes ut. Det er forskjellen på å oppdage noe tidlig og å oppdage det når det allerede er et problem.
Maskinen kan styre pustingen på flere måter. Den kan også åpne opp igjen deler av lungene som har klappet sammen – i ett steg, eller trinnvis med økende PEEP. Det er særlig aktuelt ved lange inngrep og hos dyr med sårbar pust.PEEPEt lite overtrykk som holdes igjen i lungene mellom åndedragene.Eksempel: det hindrer at små lungeavsnitt klapper sammen under en lang operasjon.Les om ordet i ordlisten
Er det annerledes for en liten katt enn for en stor hund?
Ja, og det er her marginene er minst. En katt på fire kilo tåler unøyaktig ventilasjon langt dårligere enn en schäfer, fordi hvert pust er så lite at små feil blir store.
Ifølge leverandørens tekniske spesifikasjoner (Mindray Animal Medical) kan arbeidsstasjonen vi bruker levere tidalvolum helt ned til 5 ml i modiene VCV, PCV-VG og SIMV-VG, og dekker pasienter fra 0,5 til 150 kilo med et volumområde opp til 1500 ml.TidalvolumHvor mye luft som går inn i lungene ved hvert åndedrag.Eksempel: hos en katt på fire kilo er hvert pust så lite at små unøyaktigheter blir store.Les om ordet i ordlisten
Den har også en algoritme som demper falske apné-alarmer ved svært lavt tidalvolum. Det høres ut som en detalj, men det er det ikke: et rom der alarmen går uten grunn, er et rom der alarmen mister betydning. Færre falske alarmer betyr at de ekte blir hørt.
Hva skjer ved oppvåkning?
Dyret følges til det er våkent, varmt og stabilt. Mange dyr er ustøe og forvirrede den første tiden, og noen piper eller er urolige – det er vanlig, og ikke det samme som smerte.
Du får beskjed om hva som er gjort, hvordan det gikk, hva dyret kan spise og når, og hva du skal se etter hjemme. Er du usikker på noe når dere har kommet hjem, skal du ringe.
Når brukes narkose, og når holder det med lokalbedøvelse?
Narkose brukes når inngrepet krever at dyret ligger helt stille, at luftveien er sikret, eller at smerte kontrolleres fullt ut.
- Tannbehandling og tanntrekk
- Kirurgi, planlagt og akutt
- Prosedyrer som ikke kan gjøres forsvarlig på våkent dyr
- Store sår og skader som må stelles
- Enkelte bildeundersøkelser der dyret må ligge helt stille
Målet er ikke narkose som standard. Målet er narkose der det er tryggere for dyret enn alternativet – og våken undersøkelse der det er mulig. Flere av våre bildeundersøkelser gjøres nettopp på våkent dyr.
Manuell ventilasjon eller integrert arbeidsstasjon – hva betyr det for dyret?
Her ser du hva en integrert anestesiarbeidsstasjon, som den vi bruker, gir dyret sammenlignet med manuell ventilasjon uten integrert overvåkning.
| Manuell ventilasjon uten integrert overvåkning | Integrert anestesiarbeidsstasjon | |
|---|---|---|
| Ventilasjon | Styres for hånd | Flere modi, med kompensasjon for lekkasje i kretsen |
| Små pasienter | Marginene er små | Tidalvolum fra 5 ml, pasienter fra 0,5 kg |
| Gassovervåkning | Ofte separat eller enklere | O₂, CO₂ og N₂O for hvert åndedrag, automatisk agentdeteksjon |
| Narkosedybde | Vurderes klinisk | Vurderes klinisk, med løpende gassdata i tillegg |
| Lunger under lange inngrep | – | Egne rekrutteringsmanøvre med økende PEEP |
| Alarmer | Falske apné-alarmer er vanlig ved lavt tidalvolum | Algoritme demper falske alarmer |
Arbeidsstasjonen gir oss mer informasjon tidligere, og da kan vi handle før noe blir alvorlig.
Snakk med oss
Ring 53 69 96 99 i åpningstiden, book time på nett, eller skriv til oss i AnimalChat om du er usikker på om dette er noe for ditt dyr. Du trenger ikke ha bestemt deg for noe før du tar kontakt.
Hos oss er fastlege, utredning og dyresykehus i samme bygg, så dyret ditt kan følges videre uten ny henvisning. Som Regionalt Dyresykehus Vestland tar vi også imot henvisninger fra andre klinikker.
- Åpningstider: mandag og tirsdag 08–16, onsdag 08–18, torsdag 08–16, fredag 08–15:30
- Adresse: Litleåsvegen 41, 5132 Nyborg, Åsane i Bergen
Akutt hjelp utenom åpningstid: Skal dyret ditt i planlagt narkose og du blir urolig i mellomtiden, ring oss i åpningstiden. Blir dyret akutt sykt før inngrepet – feber, oppkast, slapphet – skal du si fra, fordi det endrer risikovurderingen.
Om forfatteren
Ulf Erlandsen, veterinær, Master of Small Animal Science fra Freie Universität Berlin. Daglig leder og sjefsveterinær ved Dyreklinikken Tertnes / Regionalt Dyresykehus Vestland.
Utdannet ved Freie Universität Berlin 1980–86, og har drevet smådyrpraksis på Tertnes siden klinikken ble bygget opp i 1986 – 40 års erfaring. Mastergraden er en treårig påbygning ved samme universitet, med tjue moduler og eksamen i 2009.
Han underviser andre veterinærer. Siden 1997 har han holdt etterutdanningskurs i ortopedisk kirurgi, bløtvevskirurgi og critical care i Norge, Sverige og Danmark, tre til fire ganger i året. Siden 1990 har han jevnlig jobbet ved smådyrklinikken på Freie Universität Berlin, særlig med ortopedi. Anestesiologi er en av de tjue modulene, og han har i tillegg Veterinærforeningens kurs i critical care.
Tallene vi bygger på, er samlet med kilder under Visste du at? Tallene bak det vi sier.
Faglig kildegrunnlag
- Brodbelt DC, Blissitt KJ, Hammond RA, et al. The risk of death: the Confidential Enquiry into Perioperative Small Animal Fatalities. Veterinary Anaesthesia and Analgesia, 2008;35(5):365–373. 98 036 hunder og 79 178 katter ved 117 klinikker.
- Brodbelt DC, et al. Risk factors for anaesthetic-related death in cats: results from CEPSAF.
- Risk of anaesthetic mortality in dogs and cats: an observational cohort study of 3546 cases. Veterinary Anaesthesia and Analgesia.
- Mindray Animal Medical: tekniske spesifikasjoner WATO EX-65 Pro Vet – tidalvolum 5–1500 ml, pasientområde 0,5–150 kg, multigassmodul med Artema-teknologi, lungerekruttering med økende PEEP.
- Shoop-Worrall SJ, O'Neill DG, Viscasillas J, Brodbelt DC: Mortality related to general anaesthesia and sedation in dogs under UK primary veterinary care. Veterinary Anaesthesia and Analgesia 2022;49(5):433–442. doi:10.1016/j.vaa.2022.03.006. 157 318 hunder; narkose-/sedasjonsrelatert død 0,10 % innen 48 timer; 0,009 % blant 89 852 hunder ved kastrering/sterilisering.
- Redondo JI, Otero PE, Martínez-Taboada F m.fl.: Anaesthetic mortality in dogs: A worldwide analysis and risk assessment. Veterinary Record 2024;195(1):e3604. doi:10.1002/vetr.3604. Prospektiv, 55 022 hunder fra 405 klinikker; dødelighet 0,69 %; 81 % av dødsfallene etter operasjonen; nøye pasientvurdering, legemiddelvalg og overvåking knyttet til lavere dødelighet.
- Redondo JI, Martínez-Taboada F, Hernández-Magaña EZ m.fl.: Breed-Specific Anaesthetic Mortality in Dogs: Evidence from an Analysis of 55,019 Cases. Animals 2025;15(21):3112. doi:10.3390/ani15213112. 54 542 narkoser; forskjeller mellom raser i stor grad forklart av helsetilstand (ASA); kortsnutede RR 1,19 (KI 0,96–1,47) etter justering.