Ulf Erlandsen

«Vi begynner der andre avslutter.»

Det er Ulf Erlandsens egen setning om klinikken han bygget i 1986. Den forklarer hvorfor en del av dyrene som kommer hit, kommer fordi noen andre ikke fant ut av det.

Han har vært her hele tiden

Ulf Erlandsen studerte veterinærmedisin ved Freie Universität Berlin fra 1980 til 1986. Samme år begynte han å bygge opp Tertnes Dyreklinikk, og fra 1988 har han drevet smådyrpraksis på samme sted, sammenhengende, i førti år.

Etter førti år i samme nabolag kjenner han igjen det meste. Han har sett det meste av det som kan gå galt med en hund eller en katt, og han har sett det gå galt på flere måter enn det står om i bøkene. Ofte skjønner han hva det kan være allerede mens eieren forteller.

Han kjenner også mange av dem som kommer. Mange familier er på sin tredje hund hos ham. De slipper å forklare hvem de er, og han vet hva de har vært gjennom før.

Han lærer opp andre veterinærer

Tre til fire ganger i året underviser Ulf Erlandsen på etterutdanningskurs for veterinærer i Norge, Sverige og Danmark – i ortopedisk kirurgi, bløtvevskirurgi og akuttmedisin. Fra 1997 til 2001 holdt han kursene for Den norske veterinærforening, og fra 2002 for Jan F. Andersen.

I 2008 var han medlærer på et ortopedisk AO-kurs ved Freie Universität Berlin. AO-kursene er den internasjonale standarden innen beinkirurgi. Lærerne velges ut av andre fagfolk.

Når andre veterinærer ber ham lære dem å operere, er det fordi kollegene har vurdert ham.

Han slutter ikke å lære

Siden 1990 har han jevnlig jobbet ved smådyrklinikken på Freie Universität Berlin, særlig med ortopedi. Avdelingen ble ledet av professor Leo Brunnberg.

Fra oktober 2005 til november 2009 tok han Master of Small Animal Science samme sted – en treårig videreutdanning med tjue fag og samlinger i Berlin annenhver måned. Derfor kan klinikken gå i dybden på så forskjellige ting: leddsykdommer, nevrologi, onkologi, tannsykdommer, hjerte, hud, urinveier, anestesi og bildediagnostikk er egne fag i graden.

I tillegg har han ESAVS' treårige løp i indremedisin fra Utrecht (1996–1998) og ESAVS' tredelte nevrologikurs i Bern (2005–2006).

Og han var ikke ferdig da. I juni 2018, etter mer enn tretti år i yrket, satt han på et avansert nevrokirurgikurs i Tyskland.

Hva han faktisk opererer

Det meste av bein-, ledd- og bløtvevskirurgien ved klinikken gjøres av ham. Blant metodene han er trent i:

• Kunstig hofte, både sementert og usementert – Biomedtrix og Helica
• Delvis albueprotese – CUE, canine unicompartmental elbow, fra Arthrex
• Albueleddsdysplasi korrigert med PAUL-osteotomi – Kyon
• Total albueprotese – TATE, Biomedtrix
• Cauda equina og lumbosakral stenose – MTV, minimal transilial vertebral blokkering

Listen er teknisk med vilje. Den er ikke der for å imponere, men fordi en eier som nettopp har fått beskjed om at hunden må opereres, skal kunne se at inngrepet gjøres av noen som har gjort det mange ganger før.

Han spør andre når han er i tvil

Klinikken samarbeider med universitetene i København, Hannover, Berlin, Bern, Wien, Zürich, Utrecht og Gent, og med andre større smådyrklinikker. Trengs det en vurdering til, bruker klinikken VDIC-Group i USA.

Dette er ikke et svakhetstegn. Det er det motsatte. Den farligste veterinæren er den som aldri er i tvil. Er et bilde vanskelig å tolke, eller et funn uvanlig, ber vi om en vurdering til før du får svaret.

Utstyret kom fordi pasientene trengte det

Tertnes var den første dyreklinikken i Norge med CT, og den første smådyrklinikken i landet med digital røntgen. I dag kommer 3D-tannrøntgen i tillegg, og klinikken er én av to i Norge som utfører CO2-laserkirurgi.

Han kjøpte utstyret fordi han trengte å se mer av det som var galt med dyrene. En CT-maskin i en dyreklinikk i Åsane var ikke noe selvfølgelig. Noen måtte bestemme seg for å kjøpe den, og det gjorde han.

Hele utstyrslisten, med produsent og tekniske tall

Hva det betyr for deg som kommer med dyret ditt

• Du får funnene forklart i klartekst, og kopi av resultatene ved forespørsel.
• Du kan stå ved siden av hele veien. Er dyret redd for veterinæren, si fra når du bestiller – da planlegger vi besøket rundt det.
• Vi skriver målingene inn i journalen. Ved neste kontroll kan vi sammenligne med dem.
• Kan vi ikke hjelpe med noe, sier vi det og sender deg videre til noen som kan.

Det gjelder hund og katt like mye. Katten viser sjelden smerte ved å halte – den slutter å hoppe, og den legger seg et annet sted enn før. Det er de tegnene som skal fanges opp her.

Kort om Ulf Erlandsen