Hunden halter bak og vil ikke sitte rett – korsbåndskade hos hund, og hvordan vi opererer uten å sage i beinet

Hunden halter bak og sitter med beinet ut til siden – kan det være korsbåndet?

Det kan det. Korsbåndskade? viser seg ofte som halthet i ett bakbein, stivhet etter hvile, problemer med å reise seg fra sittende, eller at hunden ikke vil hoppe inn i bilen. Et klikk fra kneet kan bety at menisken? også er skadet. Hunden skal undersøkes, og beinet bør ikke belastes hardt før dere vet hva det er.KorsbåndskadeDet fremre korsbåndet i kneet ryker eller tøyes ut, slik at leddet blir ustabilt. Hos hund skyldes det oftest gradvis svekkelse, ikke ett uhell.Eksempel: halthet bak, vansker med å reise seg, og at hunden sitter med beinet ut til siden.Les om ordet i ordlistenMeniskTo skiver av brusk inne i kneet, én på innsiden og én på utsiden. De fordeler belastningen, gjør kneet stødigere og beskytter leddflatene.Eksempel: hos katter med avrevet korsbånd var menisken også skadet i to av tre knær.Les om ordet i ordlisten

• Halter på ett bakbein, gjerne verst etter hvile eller lek
• Sitter skjevt, eller med beinet ut til siden
• Vansker med å reise seg eller hoppe inn i bilen
• Hovent kne, eller et klikk når hunden går

American College of Veterinary Surgeons (ACVS?) beskriver korsbåndskade hos hund som oftest en langsom slitasje av båndet, ikke en plutselig skade. Delvise brister går ofte over i fullstendige, og skade på menisken er vanlig samtidig.ACVSAmerikansk spesialistforening for veterinærkirurger.Eksempel: de gir ut oversikter over hva som er vanlig praksis ved operasjoner.Les om ordet i ordlisten

Hvorfor ryker korsbåndet?

Det er sjelden én enkelt årsak. Lenge ble det antatt at et bratt platå øverst på skinnebeinet var hovedårsaken, og det er nettopp dette TPLO-operasjonen er bygget på. Nyere studier gir et mer sammensatt bilde.

En sveitsisk studie (Venzin og medarbeidere, Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology 2004) fant ingen forskjell i platåvinkelen mellom friske hunder og hunder med korsbåndskade – og samme vinkel hos ulv. Forfatterne konkluderte med at vinkelen ikke er en klinisk? relevant årsak til at korsbåndet ryker.KliniskDet som har med undersøkelse og behandling av dyr å gjøre, til forskjell fra laboratoriet og forskningen.Eksempel: klinisk erfaring er det veterinæren har lært av å undersøke og behandle mange dyr.Les om ordet i ordlisten

En annen studie (Inauen og medarbeidere, 2009) fant heller ingen forskjell i vinkelen, men at knoken foran på skinnebeinet (tuberositas tibiae) var smalere i forhold til skinnebeinet hos hunder med korsbåndskade. En oversiktsartikkel fra 2022 (Todorović og medarbeidere) konkluderer med at vinkelen ikke kan regnes som eneste årsak.

Derfor erstatter vi korsbåndet i stedet for å endre vinkelen på skinnebeinet. Ulf Erlandsens vurdering er at det gir mer mening å gjenskape den strukturen som faktisk er skadet.

Må hunden opereres?

Ja, som regel. Et avrevet korsbånd krever uansett opprydding i kneleddet og stabilisering av kneet, uavhengig av hvor mye hunden veier. Hvilken operasjon som passer, avhenger av alder, aktivitet og hvor skadet kneet er.

Studiene peker samme vei. I en studie av overvektige hunder over 15 kilo (Wucherer og medarbeidere, Journal of the American Veterinary Medical Association 2013) hadde 75 prosent av hundene som ble operert, et godt resultat etter ett år, mot 64 prosent av hundene som fikk behandling uten operasjon. Operasjonsgruppen hadde større bedring i fire av målene på bevegelse.

Etter operasjon er utsiktene på lang sikt gode ifølge ACVS, med klar bedring hos 85–90 prosent.

Du trenger ikke bestemme deg samme dag. Vi sier hva vi mener og hvorfor, og så får du tenke. Kommer dere inn til undersøkelse og hunden er vond eller utrygg, si fra på forhånd. Da planlegger vi besøket rundt det, og du kan være med hele veien.

Hvordan opererer dere korsbåndskade?

Vi erstatter det skadde korsbåndet med et syntetisk bånd inne i kneleddet, festet med skruer i titan. Vi sager ikke i beinet, setter ikke inn metallplate og endrer ikke vinkelen i hundens skjelett. Vi bruker to typer bånd: Novalig og Zlig?. Ulf Erlandsen var den første i Norge til å utføre Zlig-operasjoner, og har utført over 300 operasjoner med syntetiske bånd, med nærmere 500 innsatte bånd.Zlig og NovaligSyntetiske bånd som erstatter korsbåndet inne i kneet, som et alternativ til metoder der beinet skjæres om.Eksempel: båndet settes inne i kneleddet og festes med skruer, uten at skinnebeinet sages. Det er forskjellen fra TPLO.Les om ordet i ordlisten

Novalig, fra Novetech Surgery, er laget av flettede UHMWPE-fibre?, en svært sterk polyetylenfiber. Det sterkeste båndet tåler 8000 newton, langt mer enn hundens eget korsbånd. Novalig brukes også når leddet trenger en større reparasjon.UHMWPEEn svært sterk plastfiber.Eksempel: den brukes i syntetiske leddbånd fordi den tåler strekk uten å tøye seg.Les om ordet i ordlisten

Zlig, fra Eickemeyer, er også laget av UHMWPE og brukes ved isolert korsbåndskade. Båndet bygger på arbeidet til den franske ortopeden Jacques-Philippe Laboureau, som står bak LARS-båndet for mennesker.

Ulf Erlandsen er én av to veterinærer i Norge som utfører denne kirurgien.

Fra humanmedisinen til hunden

Å erstatte korsbåndet inne i kneet er gullstandard hos mennesker. Syntetiske bånd har vært i bruk på mennesker siden 1980-tallet, og dagens generasjon har lav feilrate.

LARS-båndet ble utviklet av den franske ortopeden Jacques-Philippe Laboureau, som grunnla produsenten i 1992. En systematisk oversikt fant at LARS hadde den laveste feilraten av alle syntetiske korsbånd, 2,6 prosent ved fremre korsbånd. En nyere oversikt fant at LARS som forsterkning ga bedre tidlig restitusjon og raskere retur til idrett enn pasientens egen sene alene, med like gode langtidsresultater.

Zlig og Novalig bygger på denne utviklingen, tilpasset hundens kne.

Novalig, Zlig eller TPLO – hva er forskjellen?

Den viktigste forskjellen for hunden er om skinnebeinet sages eller ikke. Med Novalig og Zlig erstattes korsbåndet inne i kneet. Ved TPLO? sages skinnebeinet over, vinkles om og festes med en metallplate. Ulf Erlandsens vurdering, etter over 300 operasjoner med syntetiske bånd, er at Novalig er vel så bra som TPLO – og med klare fordeler.TPLOEn operasjonsmetode ved korsbåndskade der vinkelen på skinnebeinets leddflate endres, slik at kneet blir stabilt under belastning uten at båndet erstattes.Eksempel: én av flere metoder. Hvilken som passer avhenger av hundens størrelse, alder og hvordan kneet ser ut.Les om ordet i ordlisten

Fordelene med Novalig og Zlig

• Ingen saging i beinet og ingen metallplate i skinnebeinet
• Vinkelen i hundens skjelett endres ikke
• Båndet legges der det opprinnelige korsbåndet satt, og festes med skruer i titan
• Ingen vinkelmåling og ingen fast CT før operasjonen

Hva studiene viser om Novalig

I en studie fra 2025 ble 16 knær hos 15 store hunder over 30 kilo operert med Novalig-type bånd (Ödman og medarbeidere, American Journal of Veterinary Research 2025). Etter seks måneder hadde 14 knær full funksjon og 2 akseptabel funksjon, og ingen av hundene trengte smertestillende lenger. Bare ett av de 16 knærne måtte opereres på nytt. I en kasusrapport fra samme forskergruppe belastet hunden beinet rett etter operasjonen og gikk normalt etter én måned, med lett ømhet når kneet ble undersøkt.

Novalig er en ny metode, og forskningen bygges fortsatt opp. Det finnes ennå ingen studie som sammenligner Novalig direkte med TPLO.

Vår kliniske erfaring etter over 300 operasjoner er at hunder operert med Novalig eller Zlig har mindre smerte og hevelse etter operasjonen, og kommer raskere tilbake til normal gange enn hunder operert med TPLO. Vi følger dette med ganganalyse ved kontrollene.

Det TPLO kan føre med seg

TPLO er den mest undersøkte metoden, og derfor er også ulempene godt kjent:

• Komplikasjoner?: Hos 1 000 hunder operert av én erfaren kirurg (Fitzpatrick og Solano, Veterinary Surgery 2010) fikk 14,8 prosent komplikasjoner, og 6,6 prosent alvorlige komplikasjoner. I et annet materiale på 769 TPLO-operasjoner (Husi og medarbeidere, Frontiers in Veterinary Science 2023) fikk 19,3 prosent komplikasjoner.KomplikasjonNoe uønsket som skjer etter en behandling eller operasjon, for eksempel en infeksjon eller at en reparasjon løsner.Eksempel: en sårinfeksjon etter en operasjon er en komplikasjon.Les om ordet i ordlisten
• Infeksjon: Infeksjon i operasjonsområdet var vanligst, hos 8,5 prosent, og hos nesten to av tre av disse måtte platen og skruene opereres ut igjen. Forfatterne skriver at infeksjoner er vanligere etter TPLO enn etter andre planlagte beinoperasjoner.
• Kneskjeveligamentet: Hos fire av fem hunder blir ligamentet foran på kneet (patellarligamentet) moderat eller kraftig fortykket de første månedene etter TPLO, fordi belastningen endres (Carey og medarbeidere, Veterinary Surgery 2005). Det gjør oftest ikke vondt.
• Kneets bevegelse: Når hunder går etter TPLO, viser røntgenvideo at kneet ikke beveger seg normalt. I en studie av 16 hunder gled skinnebeinet fortsatt fremover hos én av tre, og bakover hos to av tre. TPLO gjør det bakre korsbåndet? til kneets viktigste stabilisator.Bakre korsbåndDet ene av de to korsbåndene inne i kneet. Det hindrer at leggbeinet glir bakover i forhold til lårbeinet.Eksempel: hos katter som har vært i en ulykke, er det bakre korsbåndet ofte skadet sammen med det fremre.Les om ordet i ordlisten
• Sideleddbåndet: En studie på kadavre fant at det planlagte sagsnittet ved TPLO ville berøre festet til det indre sideleddbåndet i 59–94 prosent av tilfellene, avhengig av planlegging og sagblad.
• Slitasjegikt: Slitasjegikten fortsetter å utvikle seg i gjennomsnitt etter TPLO, også i studier som har fulgt hundene i tre år (Shimada og medarbeidere 2020; Moore og medarbeidere 2020).
• Beinkreft: Flere studier har funnet en sammenheng mellom TPLO og beinkreft (osteosarkom) i skinnebeinet, i snitt rundt fire og et halvt år etter operasjonen. Svært sjelden, hos 0,3–1,1 prosent av hundene i den største studien, ble det senere funnet en svulst der de var operert. Studiene har ikke slått fast at platen er årsaken. Hunder som har fått TPLO og senere får ny halthet eller hevelse i kneområdet, bør derfor undersøkes for dette.

München-studien

Den eneste kontrollerte studien som har sammenlignet et syntetisk bånd i kneet med TPLO, er fra Ludwig-Maximilians-Universität München (Chwatal og medarbeidere, Frontiers in Veterinary Science 2026). Den gjaldt Zlig. Etter 18 uker hadde alle 16 TPLO-hundene stabilt kne ved én test, mot 3 av 14 med Zlig. Men ved objektiv ganganalyse – der det måles hvor mye hunden faktisk belaster beinet – var det ingen forskjell mellom metodene ved 18 uker.

Forfatterne skriver selv at kirurgene hadde lite erfaring med Zlig og mange års erfaring med TPLO, at hundene bare ble fulgt i 18 uker, og at det trengs lengre studier.

Trenger hunden CT før operasjonen?

Som regel ikke. Vi erstatter korsbåndet i stedet for å endre vinkelen i skjelettet, og da trenger vi ikke måle vinkelen på skinnebeinet. Hunden slipper derfor CT som fast rutine før operasjonen.

Skulle det likevel være behov for CT, har vi det i samme bygg.

Hvorfor måler dere hunden på tredemølle?

Fordi halthet er vanskelig å se nøyaktig med øyet. Med CanidGait®-ganganalyse? måler vi hvor mye vekt hvert bein faktisk bærer, før operasjonen og under opptreningen etter. Da ser vi om hunden fortsatt sparer beinet, og kan justere opptreningen etter tall i stedet for inntrykk.Ganganalyse (CanidGait)Måling av hvordan dyret faktisk belaster hvert bein, i stedet for en vurdering med øyet. Gir et tall som kan sammenlignes ved neste kontroll.Eksempel: en hund som tar litt kortere steg er for liten forskjell til å bedømmes med øyet – også av fagfolk.Les om ordet i ordlisten

Hvordan ganganalysen fungerer, og hva den måler, står på siden om ganganalyse.

Hva med det andre kneet?

Det må følges. Rundt halvparten av hundene som får korsbåndskade i ett kne, får det også i det andre, ofte innen ett til to år. Det er ikke et tegn på at operasjonen har mislyktes, men på at sykdommen ofte rammer begge knær.

I en studie av 380 hunder med korsbåndskade i ett kne (Muir og medarbeidere, PLOS ONE 2011) fikk 54 prosent senere skade i det andre kneet. Vet du det på forhånd, kan du følge med og komme tidlig hvis hunden begynner å halte på den andre siden. ACVS oppgir at opptil 50 prosent får det samme i det andre kneet, vanligvis innen 12–18 måneder.

Gjelder dette katt?

Ja, katter kan også få korsbåndskade, og mange får god funksjon igjen. En katt er ikke en liten hund, og hos oss blir kneet vurdert som et kattekne. Mange katter med en enkel korsbåndskade kan bli gode uten operasjon. Etter et fall eller en påkjørsel er det derimot ofte flere av delene som holder kneet stabilt, som er skadet samtidig. Da vurderer vi hele kneet og stabiliserer det som må repareres, vanligvis i samme operasjon.

Hvorfor er katten annerledes enn hunden?

Hos hund svekkes korsbåndet ofte gradvis før det til slutt ryker. Hos katt ser det ut til å skje på en annen måte. I en studie ble 69 korsbånd fra katt undersøkt i mikroskop – 50 hele og 19 avrevne. Forskerne fant ikke den slitasjen i båndet som er kjent fra korsbåndskade hos hund (Wessely og medarbeidere, Journal of Feline Medicine and Surgery 2017).

Det betyr at fall og andre skader ser ut til å spille en større rolle hos katt. Korsbåndet kan likevel ryke uten at du vet om noe uhell. I den samme studien var kattene som fikk korsbåndet avrevet uten kjent skade, eldre enn andre katter.

Katter viser heller ikke smerte på samme måte som hunder. De halter ofte lite, mens det kan være lettere å se at katten hopper mindre, er mindre aktiv eller beveger seg annerledes. I en studie av ti katter med tidligere korsbåndskade la kattene mindre vekt på det skadde bakbeinet enn friske katter, og eierne merket forskjell i hvordan kattene beveget seg og oppførte seg (Stadig og medarbeidere, Acta Veterinaria Scandinavica 2016).

Enkel korsbåndskade: ofte mulig uten operasjon

Er det bare det fremre korsbåndet som er skadet, og kneet ellers egner seg for det, kan behandling uten operasjon være et godt valg. I en studie av 18 katter som blant annet fikk smertelindring, begrenset aktivitet og leddtilskudd?, ble 15 av dem – 83 prosent – vurdert som normale igjen innen tre måneder. 17 av 18 eiere mente resultatet på lang sikt var godt eller svært godt (Stoneburner og medarbeidere, Journal of the American Veterinary Medical Association 2022).LeddtilskuddKosttilskudd som skal støtte leddene, gitt som tabletter, pulver eller i fôret.Eksempel: i en studie av katter med korsbåndskade fikk kattene leddtilskudd sammen med smertelindring og ro.Les om ordet i ordlisten

En annen studie fulgte 50 katter fra to universitetsdyresykehus og sammenlignet behandling uten operasjon med en operasjon der kneet strammes med en kraftig tråd på utsiden (Boge og medarbeidere, Journal of Feline Medicine and Surgery 2020). Kattene som ikke ble operert, hadde mindre langvarig smerte da de ble fulgt opp flere år senere.

Resultatet må leses med forsiktighet. Gruppene var små, kattene var ikke fordelt tilfeldig, og de opererte kattene kan ha hatt større skader. Veterinary Evidence? gikk gjennom dokumentasjonen i 2025 og vurderte den som svak. Konklusjonen var at behandling uten operasjon kan vurderes, men at behandlingen må velges ut fra den enkelte katten og veterinærens vurdering. I den samme studien fikk sju av de 50 kattene – 14 prosent – korsbåndskade i begge knærne. Det er derfor verdt å følge med på det andre kneet også.Veterinary EvidenceEt fagtidsskrift der veterinærer går gjennom forskningen på ett konkret spørsmål og vurderer hvor sterk dokumentasjonen er.Eksempel: for korsbåndskade hos katt fant de bare én studie som sammenlignet operasjon med behandling uten operasjon.Les om ordet i ordlisten

Menisken må også vurderes

Korsbåndet er ikke det eneste som kan bli skadet inne i kneet. I en studie av 95 katter med til sammen 98 knær med avrevet korsbånd var menisken skadet i 67 prosent av knærne. 56 prosent hadde skade bare på menisken på innsiden, 5 prosent bare på utsiden og 6 prosent på begge (Ruthrauff, Glerum og Gottfried, Canadian Veterinary Journal 2011).

Menisken er to skiver av brusk inne i kneet, én på innsiden og én på utsiden. De fordeler belastningen, gjør kneet stødigere og beskytter leddflatene. Derfor er menisken en del av det vi undersøker når en katt har et ustabilt kne?.Ustabilt kneEt kne der knoklene glir eller vrir seg mer enn de skal, fordi båndene som holder dem på plass, er skadet.Eksempel: veterinæren kjenner etter om leggbeinet kan skyves fram eller vris mer enn normalt.Les om ordet i ordlisten

Etter et fall eller en påkjørsel: flere bånd kan være skadet

En kraftig skade i kneet er noe annet enn et avrevet fremre korsbånd. Kneet holdes stabilt av blant annet fire bånd: fremre og bakre korsbånd inne i kneet og ett sidebånd? på hver side. I en studie av 72 katter med kneskade etter ulykke var det fremre korsbåndet skadet hos 87 prosent, det bakre hos 78 prosent, sidebåndet på utsiden hos 69 prosent og sidebåndet på innsiden hos 54 prosent. Den vanligste kombinasjonen var begge korsbåndene og sidebåndet på utsiden.SidebåndTo leddbånd på hver side av kneet, ett på innsiden og ett på utsiden. De hindrer at kneet bøyer seg sidelengs.Eksempel: når en katt blir påkjørt, kan kneet bli vridd så kraftig at sidebåndet ryker.Les om ordet i ordlisten

Menisken var også ofte rammet. Menisken på innsiden var skadet hos omtrent to av tre katter, og de kattene klarte seg dårligere på lang sikt. Å holde kneet stivt i skinne etter operasjonen ga ikke bedre resultat. En pinne som ble stående gjennom leddet for å holde det stivt, ga derimot dårligere resultat og flere komplikasjoner (Coppola og medarbeidere, Journal of Feline Medicine and Surgery 2022).

Derfor ser vi ikke bare på det fremre korsbåndet hos en katt med ustabilt kne. Vi vurderer begge korsbåndene, begge sidebåndene, meniskene og hvor stabilt kneet er i flere retninger. En tråd på utsiden av kneet, som brukes ved et enkelt avrevet fremre korsbånd, erstatter ikke nødvendigvis et avrevet sidebånd. Holder heller ikke det bakre korsbåndet kneet stabilt lenger, må også det tas med i planen.

Dette stemmer med Ulf Erlandsens kliniske erfaring: ved skader etter ulykker hos katt må man først finne alle delene som ikke lenger holder kneet stabilt, og så planlegge hvordan kneet skal stabiliseres som en helhet.

Ny forskning på å reparere flere bånd samtidig

En studie i Veterinary Surgery i 2026 fulgte 23 katter der minst to av båndene som holder kneet stabilt, var revet. Kirurgene bygget opp hvert skadet bånd for seg, og kattene slapp skinne eller gips etterpå. Alle knærne ble stabile. Et fåtall katter fikk senere en komplikasjon, og den ble ordnet med en ny operasjon. Erfaringen var tydelig: når også det bakre korsbåndet var skadet, var det best å bygge det opp med én gang.

Til slutt ble resultatet vurdert som vellykket hos nesten alle kattene, og de haltet ikke ved kontrollen etter seks måneder. Forfatterne konkluderer med at alle bånd som ikke lenger holder kneet stabilt, bør bygges opp, og trekker særlig fram det bakre korsbåndet (Knell og medarbeidere, Veterinary Surgery 2026).

Hva betyr dette for deg som katteeier?

Diagnosen «korsbåndskade» alene avgjør ikke om katten skal opereres. Først finner vi ut hva som faktisk er skadet, om menisken er med, og i hvilke retninger kneet er ustabilt. Ved en enkel korsbåndskade kan smertelindring, rolig aktivitet og oppfølging være nok for mange katter. Ved en alvorlig skade der flere av båndene er revet, kan det være nødvendig å bygge opp flere av dem for å få et stabilt kne igjen.

Hos oss vurderes hele skadebildet før behandlingen bestemmes, og utredning og behandling tilpasses kattens skade. Du får forklart hva som er skadet, hvor ustabilt kneet er, og hvorfor vi anbefaler behandling med eller uten operasjon. Med fastlege, utredning og dyresykehus i samme bygg kan katten følges hele veien hos oss.

Les mer: Slik reparerer vi leddbåndskader hos hund og katt

Hva skjer etterpå?

Etter operasjonen går vi gjennom sårstell, smertelindring og aktivitet før dere reiser hjem, og du skal ikke gå herfra uten å ha forstått hva du skal gjøre. Vil du ha det skriftlig å se tilbake på, sier du bare fra. Opptreningen skjer gradvis med kontrollert bevegelse. Ganganalyse kan brukes ved kontrollene for å måle om hunden faktisk begynner å bruke beinet, i stedet for å bedømme det med øyet.

Fordi vi ikke sager i beinet, er det ikke et sagsnitt som skal gro sammen før hunden kan belastes. Vår erfaring er at mange hunder belaster beinet allerede samme dag eller dagen etter operasjonen. Vi legger opp til tidlig, kontrollert og begrenset belastning i stedet for langvarig ro, fordi det bevarer musklene og gir raskere funksjon.

Vi skriver målingene inn i journalen, så hver kontroll kan sammenlignes med målingen før operasjonen. Når hunden skrives ut, avtaler vi hvordan smertelindringen skal gis de første dagene hjemme.

Snakk med oss

Ring 53 69 96 99 i åpningstiden, book time på nett, eller skriv til oss i AnimalChat om du er usikker på om dette er noe for ditt dyr. Du trenger ikke ha bestemt deg for noe før du tar kontakt.

Hos oss er fastlege, utredning og dyresykehus i samme bygg, så dyret ditt kan følges videre uten ny henvisning. Som Regionalt Dyresykehus Vestland tar vi også imot henvisninger fra andre klinikker.

• Åpningstider: mandag og tirsdag 08–16, onsdag 08–18, torsdag 08–16, fredag 08–15:30
• Adresse: Litleåsvegen 41, 5132 Nyborg, Åsane i Bergen

Akutt hjelp utenom åpningstid: Kan hunden plutselig ikke støtte på beinet i det hele tatt, eller har den tydelige smerter, skal den vurderes samme dag. Vi har ikke døgnvakt. Utenom våre åpningstider må du kontakte en klinikk som har åpent.

Om forfatteren

Ulf Erlandsen, veterinær, Master of Small Animal Science fra Freie Universität Berlin. Daglig leder og sjefsveterinær ved Dyreklinikken Tertnes / Regionalt Dyresykehus Vestland.

Utdannet ved Freie Universität Berlin 1980–86, og har drevet smådyrpraksis på Tertnes siden klinikken ble bygget opp i 1986 – 40 års erfaring. Mastergraden er en treårig påbygning ved samme universitet, med tjue moduler og eksamen i 2009.

Han underviser andre veterinærer. Siden 1997 har han holdt etterutdanningskurs i ortopedisk kirurgi, bløtvevskirurgi og critical care i Norge, Sverige og Danmark, tre til fire ganger i året. Siden 1990 har han jevnlig jobbet ved smådyrklinikken på Freie Universität Berlin, særlig med ortopedi. Ortopedisk kirurgi er et av fagene han selv underviser i, og han har tatt TPLO-kurs i Frankfurt og artroskopikurs i München og Gent.

Faglig kildegrunnlag

• Venzin C, Howard J, Rytz U, Spreng D, Schawalder P, Doherr M, Schmökel H: Tibial plateau angles with and without cranial cruciate ligament rupture – comparison between different dog populations and a wolf population. Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology 2004;17(4):232–236. doi:10.1055/s-0038-1632817.
• Inauen R, Koch D, Bass M, Haessig M: Tibial tuberosity conformation as a risk factor for cranial cruciate ligament rupture in the dog. Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology 2009;22(1):16–20.
• Todorović A, Lazarević Macanović M, Mitrović M, Krstić N, van Bree H, Gielen I: The Role of Tibial Plateau Angle in Canine Cruciate Ligament Rupture – A Review of the Literature. Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology 2022;35(6):351–361.
• Chwatal S, Volz F, Kornmayer M, Zablotski Y, Meyer-Lindenberg A: Zlig ligament reconstruction versus tibial plateau leveling osteotomy for cranial cruciate ligament rupture in dogs: A prospective controlled study. Frontiers in Veterinary Science 2026. 30 hunder; ved 18 uker stabilt kne hos 16/16 (TPLO) og 3/14 (Zlig); ingen forskjell i objektiv ganganalyse ved 18 uker; komplikasjoner 18,8 % og 35,7 %. Forfatterne oppgir som begrensning at kirurgene hadde lite erfaring med Zlig og mange års erfaring med TPLO.
• Ödman S, Martenne-Duplan A, Finck M, Buttin P, Viguier E, Cachon T, Julinder K: Arthroscopic intra-articular cranial cruciate ligament reconstruction with a synthetic implant yields satisfactory midterm outcome in 15 large-breed dogs. American Journal of Veterinary Research 2025, doi:10.2460/ajvr.25.07.0259. 4 komplikasjoner, 1 reoperasjon. 16 knær, full funksjon i 14 og akseptabel i 2 etter 6 måneder; ingen kontrollgruppe. Novetech Surgery: produktinformasjon Novalig (UHMWPE, titanskruer TA6V). Eickemeyer: produktinformasjon Zlig (UHMWPE, kanylerte interferensskruer i titan).
• Wucherer KL, Conzemius MG, Evans R, Wilke VL: Short-term and long-term outcomes for overweight dogs with cranial cruciate ligament rupture treated surgically or nonsurgically. Journal of the American Veterinary Medical Association 2013;242(10):1364–1372. Vellykket resultat ved 52 uker: 75 % operert, 64 % uten operasjon.
• Muir P m.fl.: Contralateral Cruciate Survival in Dogs with Unilateral Non-Contact Cranial Cruciate Ligament Rupture. PLOS ONE 2011. 380 hunder; 54 % fikk senere ruptur i det andre kneet; median overlevelse av det andre korsbåndet 947 dager.
• American College of Veterinary Surgeons: Cranial Cruciate Ligament Disease. acvs.org. Veterinary Evidence: In cats with cranial cruciate rupture are better long-term outcomes achieved by surgical or conservative management? Montgomery P, 2025. doi:10.18849/ve.v10i2.696. Basert på Boge m.fl., Journal of Feline Medicine and Surgery 2020.
• Boge GS, Engdahl K, Moldal ER, Bergström A: Cranial cruciate ligament disease in cats: an epidemiological retrospective study of 50 cats (2011–2016). Journal of Feline Medicine and Surgery 2020. doi:10.1177/1098612X19837436. 28 katter uten operasjon, 22 operert; lavere FMPI uten operasjon (P = 0,017); 9 av 19 opererte knær med meniskskade; 7 av 50 med skade i begge knær.
• Stoneburner RM m.fl.: Conservative nonsurgical treatment for cranial cruciate ligament disease can be an effective management strategy in cats. Journal of the American Veterinary Medical Association 2022. doi:10.2460/javma.22.01.0009. 18 katter: 15 (83 %) normale innen tre måneder; 17 av 18 eiere: godt eller svært godt.
• Wessely M, Reese S, Schnabl-Feichter E: Aetiology and pathogenesis of cranial cruciate ligament rupture in cats by histological examination. Journal of Feline Medicine and Surgery 2017. doi:10.1177/1098612X16645142. 50 intakte og 19 avrevne korsbånd; ingen degenerative forandringer.
• Coppola M m.fl.: Traumatic stifle injury in 72 cats: a multicentre retrospective study. Journal of Feline Medicine and Surgery 2022. doi:10.1177/1098612X211028834. Fremre korsbånd 87,3 %, bakre 77,5 %, sidebånd utside 69 %, innside 53,5 %; medial menisk 66,2 % og forbundet med dårligere resultat; immobilisering ikke forbundet med bedre resultat.
• Knell SC, Schmierer PA, Pozzi A: A multiligament, internal brace, coaptationless stifle reconstruction technique for feline stifle luxation. Veterinary Surgery 2026. doi:10.1111/vsu.70092. 23 katter; fire med ny ustabilitet i bakre korsbånd, løst med ny operasjon.
• Stadig S, Lascelles BD, Bergh A: Do cats with a cranial cruciate ligament injury and osteoarthritis demonstrate a different gait pattern and behaviour compared to sound cats? Acta Veterinaria Scandinavica 2016. doi:10.1186/s13028-016-0248-x.
• Ruthrauff CM, Glerum LE, Gottfried SD: Incidence of meniscal injury in cats with cranial cruciate ligament ruptures. Canadian Veterinary Journal 2011;52(10). PMID 22467966. 95 katter, 98 knær: meniskskade 67 %; bare innside 56 %, bare utside 5 %, begge 6 %.
• Fitzpatrick N, Solano MA: Predictive variables for complications after TPLO with stifle inspection by arthrotomy in 1000 consecutive dogs. Veterinary Surgery 2010. Komplikasjoner 14,8 %, alvorlige 6,6 %, infeksjon 6,6 %.
• Husi B m.fl.: Surgical site infection after 769 Tibial Plateau Leveling Osteotomies. Frontiers in Veterinary Science 2023, doi:10.3389/fvets.2023.1133813. Komplikasjoner 19,3 %, infeksjon 8,5 %, alvorlig infeksjon 6,8 %.
• Ödman S m.fl.: Intra-Articular Surgical Reconstruction of a Canine Cranial Cruciate Ligament Using an Ultra-High-Molecular-Weight Polyethylene Ligament: Case Report with Six-Month Clinical Outcome. Veterinary Sciences 2024;11:334. To medforfattere var ansatt i Novetech (oppgitt interessekonflikt).
• Sartor AJ m.fl. (Selmic LE sist): Bi-institutional retrospective cohort study evaluating the incidence of osteosarcoma following tibial plateau levelling osteotomy (2000–2009). Veterinary and Comparative Orthopaedics and Traumatology 2014. doi:10.3415/VCOT-14-01-0006.
• Carey K m.fl.: patellarligament etter TPLO, 94 knær. Veterinary Surgery 2005. PMID 16594392.
• Shimada M m.fl.: Long-term outcome and progression of osteoarthritis in uncomplicated cases of cranial cruciate ligament rupture treated by tibial plateau leveling osteotomy in dogs. Journal of Veterinary Medical Science 2020;82(7):908–916. doi:10.1292/jvms.19-0613.
• Moore EV, Weeren R, Paek M: Veterinary Surgery 2020;49(1):146–154. doi:10.1111/vsu.13277.
• Tinga S, Kim SE, Banks SA, Jones SC, Park BH, Burtch M, Pozzi A, Lewis DD: Femorotibial kinematics in dogs treated with tibial plateau leveling osteotomy for cranial cruciate ligament insufficiency: An in vivo fluoroscopic analysis during walking. Veterinary Surgery 2020;49(1):187–199. doi:10.1111/vsu.13356. Bakre korsbånd som stabilisator: Warzee CC m.fl., Veterinary Surgery 2001;30(3):278–286.
• Palierne S, Blondel M, Patard F, Autefage A: Impacts of tibial plateau levelling osteotomy on the tibial insertion of the medial collateral ligament of the canine stifle joint – A cadaveric study. Research in Veterinary Science 2023;154:66–72. doi:10.1016/j.rvsc.2022.11.011.
• Batty LM m.fl.: Synthetic devices for reconstructive surgery of the cruciate ligaments: a systematic review. Arthroscopy 2015;31(5):957–968. Antzoulas m.fl.: LARS-augmented hamstring ACL reconstruction shows better early but similar long-term outcomes compared with hamstring autograft alone (systematisk oversikt), PMID 41743308.